Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal

ØstlandetGeografisk

Produsentsammenslutning

Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal vandrer fritt og beiter i et helt unikt landskap. Dette er kjøtt av lam som har beitet i de høytliggende fjellområdene i Nord-Gudbrandsdalen gjennom beitesesongen.

  • Lam som omfattes av betegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal skal være produsert i kommunene Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå.
  • En vesentlig del av beiteområdene skal ligge høyere enn 800 moh. innenfor det nevnte geografiske området.
  • Beiteområda i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de særegne høydeforholdene. dette påvriker kvaliteten på kjøttet, og denne sammenhengen gjør at Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdalen kvalifiserer til en Beskyttet geografisk opprinnelse.

Smak forankret i fjellet

Sau og lam som beiter i høyfjellet over 800 meter over havet, spiser beiteplanter som er rike på blant annet Omega-fettsyrer. Det er vier, urter, gress og lyngplanter som gir kjøttet den særegne smaken.

Oppskrifter med lam finnes det mange av, og kjøtt fra Høgfjellslam kan brukes til de fleste. I samarbeid med Matmagasinet Appetitt har vi utviklet noen skikkelig rå oppskrifter med Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal: Lammetartar, Lammenakke og Lammebrissel.

Gammel tradisjon

Denne særegne tradisjonen med sauehold kan føres helt tilbake til landnåmstida (årene 870–930 e.Kr.) og muligens enda lenger tilbake i tid, noe som støttes av arkeologiske undersøkelser utført i Rondane. Allerede fra 1855 finnes det statistikk som viser antallet sau som ble vinterfôret i området. Og den høye kvaliteten på kjøttet knyttes til de spesielle beiteforholdene.

Eivor Eriksen/Matmerk

Høgfjellslam i høyden

Beiteområdene i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de unike høydeforholdene. Det er her vi finner de høyeste vegetasjonssonene i Norge, som gjør at utmarksbeitingen kan foregå på høyder som er høyere enn andre steder. Imponerende 73 % av beitearealet for Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal ligger over 1000 meter over havet.

De betydelige høydeforskjellene spiller en viktig rolle for beitingen, da dyrene kan følge snøsmeltingen og få tilgang til proteinrikt, nygrodde gressområder gjennom hele beitesesongen. Dette bidrar til å opprettholde en høy tilvekst på lammeungene langt inn i september. Resultatet er at Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal har betydelig høyere slaktevekt og bedre slakteklasse sammenlignet med gjennomsnittet for Oppland fylke.

Kjøttkvalitet fra fjell og vidde

Det er også indikasjoner på at beiteforholdene før slakting påvirker kjøttkvaliteten. Forskning viser at lam fra fjellet har en gunstigere fordeling av fettsyrer sammenlignet med lam fra lavere beiteområder. Det er også funnet objektive kvalitetsforskjeller når det gjelder smak og kjemisk innhold i kjøttet fra lam i fjellet sammenlignet med innmarksbeite og mellom lam fra forskjellige deler av landet

Beiteområda i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de særegne høydeforholdene. I Nord-Gudbrandsdalen finner vi de høyeste vegetasjonssonene i Norge, noe som gjør at man her har betingelser for utmarksbeiting høyere enn andre steder. Hele 73 % av beitearealet til Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal ligger over 1000 moh, med et tyngdepunkt i beiteområdet mellom 1100 og 1400 moh.

Mer om norsk mat og drikke

Se alle godkjente produkter