Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis

- en beskyttet tradisjonelt særpreg

Sist oppdatert 07.05.2013

I Namdalen kan tradisjonen med røking av kjøtt i badstue dokumenteres tilbake til ca. midten av 1850-tallet. Produksjonsmetoden er klart forskjellig fra andre metoder som brukes til røking av kjøtt i Norge. Tilsvarende produksjonsmetode finner man imidlertid i Jämtland i Sverige som grenser opp til Namdalen.

Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis er betegnelsen på kjøtt som er badsturøkt i samsvar med den tradisjonelle produksjonsmetoden i Namdalen. Tradisjonelt ble ulike kjøttstykker av sau, lam, gris og elg badsturøkt, og det er også disse kjøttslagene som omfattes av betegnelsen.

I deler av Namdalen fantes det på midten av 1800-tallet en badstue på nesten hver gård. Disse ble brukt både til tørking av korn, lin, bygningsmaterialer og etter hvert også til tørking av kjøtt. Badstuen skal i henhold til tradisjonen være laget av tre og ha et vedfyrt ildsted.

Kjøttet saltes før det henges opp i røkbadstua. Kjøttstykkene blir hengt opp eller lagt på rist i badstua dagen før røkeprosessen startes. Det fyres bare med løvtrevirke, men einer kan brukes for å gi aroma til kjøttet. Når temperaturen i badstua har holdt seg ved 85-90 °C i 8-9 timer, så stopper man å legge i mer ved. Kjøttet henger imidlertid i 16-20 timer etter dette.

Badsturøkt kjøtt på namdalsk vis er veldig mørt og har en rødlig farge. Kjøttet har en rund og fin røkaroma- og smak.