Det var sognepresten Atche som sørget for at morellene kom til Hardanger. Han plantet nemlig de aller første morelltrærne her på slutten av 1700-tallet. I våre dager er Hardangermoreller blitt så populære at de eksporteres til en rekke land rundt ...
I Namdalen kan tradisjonen med røking av kjøtt i badstue dokumenteres tilbake til ca. midten av 1850-tallet. Produksjonsmetoden er klart forskjellig fra andre metoder som brukes til røking av kjøtt i Norge. Tilsvarende produksjonsmetode finner man imidlertid i Jämtland i ...
Gamalost frå Vik byr på en helt spesiell og urnorsk matopplevelse. Smaken er særegen og robust, skarp og aromatisk. Osten har fått navnet gamalost fordi den ser gammel ut lenge før den er moden.
Skjenning er en søt og trekantet delikatesse, som tradisjonelt sett har blitt servert sammen med sodd. Brødet blir penslet med melk og sukker på den ene siden, og skjenning kommer av ordet skinn, ettersom den sukrede siden av brødet blir ...
Røros er noe for seg selv. Og det er tjukkmjølk også. Melken har blitt produsert i Rørosregionen i over 150 år og var en viktig del av kosten for gruvearbeiderne på Røros.
Tradisjon, kultur og opplevelse er ordene som beskriver Rakfisk fra Valdres best. Selv om forutsetningene og produksjonsmidlene har forandret seg med årene, videreføres i dag de gamle Valdres-fiskernes rakfisktradisjoner.
Hardangerplommene kjennetegnes av en frisk og syrlig, og samtidig søt smak. Og som for de andre fruktproduktene fra Hardanger, er det Hardangers spesielle jordsmonn og klima som sørger for frukt av ypperste klasse.
Kurv frå Valdres er urøykt spekjepølse laga i samsvar med gammal tradisjon i Valdres. Kurv frå Valdres finst i eit mangfald av storleiker og former, men er kjenneteikna ved ein mørk ytterkant, ei raudfarga kjerne og ein søtleg smak.
Villsau frå Norskekysten er nemninga på kjøtt av sauerasen Gammalnorsk sau som har beita ute langs kysten heile året. Kjøttet får sitt særpreg frå kombinasjonen mellom rase, driftsform og beiteforholda langs kysten.
Naturen i Hardanger gjør det mulig å lage en eplesider med en frisk og syrlig smak. Sideren kjennetegnes med en lett, syrlig og aromatisk eplesmak som skyldes gode vekstvilkår for epleråstoffet, og lange tradisjoner som har gitt omfattende kunnskap om ...
Eplejuice frå Hardanger har en lett syrlig og svært aromatisk smak, som kommer av det gode vekstmiljøet for epler i Hardanger. Juicen er laget i henhold til gamle tradisjoner og opparbeidede kunnskaper om dyrking og pressing av epler. Ja, faktisk ...
Gulløye dyrkes i dag stort sett nord for Polarsirkelen, men har vært dyrket i Nord-Norge i mer enn hundre år. Gulløye er gourmetpoteten med stor P i Nord-Norge og er kjent og kjær blant potetvenner over hele landet.
I juli blomstrer potetåkrene, og rosa-lilla blomster farger Ringerikslandskapet. Noen måneder senere er ringerikspoteten fast følge til juleribba, juletorsken og rakfisken.
Ishavsrøye Vesterålen er et kjent kvalitetsprodukt av oppdrettet sjørøye. For produsentene av Ishavsrøye Vesterålen er det viktig at fisken trives, og derfor er oppdrettsmetoden mest mulig lik fiskens naturlige livssyklus.
Ringeriksertenes historie går helt tilbake til 1820-tallet, og det gjør ertene til Norges eldste dyrkede jordbruksråvare. Ringeriksertene er en grønn ertesort som ikke har vært gjennom moderne foredling, og derfor har et karakteristisk utseende med erter i forskjellig grønnfarge.
For mange er den hengende tørrfisken selve symbolet på Lofoten. Og tørrfisken har da også vært en viktig handelsvare i Norge i over tusen år. Tørrfisk fra Lofoten henges under åpen himmel, og det er tørkeværet som sammen med fiskeråstoffet ...
Hardangerpærer kjennetegnes av god kvalitet, en fin farge og karakteristisk smak. Vekstforholdene i Hardanger gir pærene en god balanse mellom søtt og syrlig.
I Oppdal er det én potet som gjelder, og det er fjellmandel. Fjellmandel fra Oppdal dyrkes i fjellbygda hvor det tørre klimaet gjør fjellmandelen ekstra smaksrik og god.
Den beste balansen mellom surt og søtt kommer fra eplene i Hardanger. Kunnskapen om epledyrking kom til Hardanger med engelske munker på 1300 tallet. Siden den gangen har epledyrking hatt sin historie på Vestlandet.